Forside Tidshavet

Tidshavet blogg, til minne

Tidshavet blogg var ferdig utformet høsten 2016. Jeg visste ingenting om blogging, men jeg ønsket meg en personlig blogg, slik at de som logget seg på skulle vite hvor de kom. Derfor brukte jeg mye tid på å designe den. Den ble etterhvert ganske rotete, noe som stemmer bra med min personlighet, men gjorde den lite lesbar.

Bloggen ble født på Blogg. no. Som den gang var Norges største bloggplattform. Den ble nylig kjøpt opp av Egmont publisher og lagt over på Word Press. Kun i underkant av tusen personer ble flyttet over, de som hadde lesere nok til at man kunne tjene penger på dem. Vi andre, litt mer enn 29 000, ble kastet ut. Vi kunne få lov til å blogge på en miniblogg, som skulle fungere som et spring brett, til den dagen vi kunne vise oss verdige til the real thing. Hele prosessen har gjort meg rasende. Jeg skriver ikke for at folk skal tjene penger på meg, men fordi jeg har noe jeg vil si. Derfor har jeg opprettet min egen blogg. Jeg er nervøs selvsagt. En som skriver, håper på at ens tanker skal finne liv i andres hoder og ikke seile inn i en trygg vik, alene og glemt. Velkommen inn. Denne sida er laget som et minnesmerke over den bloggen jeg en gang hadde.

Bloggen er kalt Tidshavet fordi jeg er opptatt av tid. Den som er nå, den som var og den som kommer. Særlig synes jeg det er spennende å tenke på alle de tidsepoker hver og en av oss bærer med oss på innsiden. Ungen i oss, ungdommen i oss osv. Vi er bærere av en mengde verdener som til stadighet er med på å forme våre dagligliv.

Jeg er pedagog, utdannet, Cand Ed ved UIO. I hovedfag skrev jeg om betydninga av læring under overskrifta, Læring er mer enn bare læring. Der behandler jeg begrepet flyt (flow) sett i sammenheng med hukommelse, læringspotensial, trivsel og læringsglede. Jeg fant en stor grad av sammenheng mellom disse og lærernes benyttelse av flyt som metode i undervisninga. Da kjedsomhet i skolen er et kjempeproblem, ønsket jeg å blogge om dette.

Sånt tar tid. Jeg skriver også bøker, bokserien Liber Mundi. Derfor måtte jeg legge blogginga på hylla en stund. Ikke hadde jeg mange lesere heller. Da jeg ga ut første bok i serien, Kistepakta, valgte jeg å benytte bloggen som en plattform der jeg la ut kapitler. Det er noen jeg vurderer å fortsette med. Egentlig vil jeg skrive om alt sammen, men tida har vært en effektiv stopper.

Da jeg sto i ferd med å gi ut bok nummer to i serien i februar, mottok vi et varsel fra Oslo kommune om inkassovarsel og utkastelse av av min svoger med Downs, fordi han ikke greide å betale husleia si, gjengs leie, hvilket vil si at beboere må betale markedspris for boligen sin. Da var jeg glad for at denne bloggen fantes. Den ble min kamparena for å stoppe noe så meningsløst som at psykisk utviklingshemmede skal betale markedspris for å bo i sin omsorgsbolig. For første gang opplevde jeg å bli lest. Innlegget, Vår Vegard, gjengs leie, ble lest av over 60 000 mennesker.

Jeg kunne nå ha valgt å la innleggene mine dø en stille død sammen med blogg. no´s plattform som slettes den 11. april. Det kjennes ikke riktig. Jeg har virkelig elsket denne bloggen, og er trist over at den skulle bli et offer på kapitalmaktas alter. Derfor bevarer jeg det alt sammen som et minne om forgangne drømmer og hensikter. Så får fremtida vise hvilke innlegg som senere vil komme. For en som er glad i å skrive, kjennes det godt å ha en blogg.