Publisert 4 kommentarer

Et blomstrende fellesskap står under trussel om ødeleggelse.



Her er de. Vår Vegard, Vår Lars. Vår Mia, Vår Marianne, Vår Mirja, Vår Linda, Vår Mohammed, Vår Inger, Vår Hans. Vår Jostein, Vår Petter, Vår Frans.Vår Bente. Vår Ronja. Vår ……Vår……..Vår…….Vår…….Vår…….Vår.

Ungene som kom til oss fra annerledeslandet. Sånn kan vi fortsette til vi har nevnt navnet på hver eneste person med utviklingshemning i Norge.


Created with GIMP




Så kan vi fortsette til vi har inkludert alle i hele verden. En stor gruppe mennesker, som ikke kan snakke for seg selv, argumentere for sine behov, fortelle hva de trenger for å ha et godt liv

De levde ikke lenge før i tida. Den gang ble de samlet på institusjoner. Mange vantrivdes og døde tidlig. Det er ikke lenge siden. Man beskrev det som et symptom på tilstanden, ikke som en mangel på behovstilfredstillelse, for hvilke behov kunne de ha disse gærningene når de bare hadde en seng, klær og mat.

Vi skal ikke lenger tilbake enn til den gang Vår Vegard var liten, til HVPU reformens barndom, den min svigermor sammen med en mengde andre var med å kjempe frem.M

De pustet lettet ut og trodde at ungene deres var beskyttet, at de ville bli tatt vare på så de kunne leve verdige liv i blomstrende fellesskap sammen med resten av samfunnet.

Igjen er ungene våre truet. De sitter ubeskyttet i sine voksne kropper, i sine kommunale omsorgsboliger, i kommuner som skal ta vare på dem.

Husleia er blitt så høy at de ikke klarer å betale den. En er allerede truet med utkastelse. Andre kan komme etter. De står ubeskyttet og alene. Ingen av dem kan tale sin egen sak. Vi pårørende må snakke for dem, og vi er så slitne, så slitne, for vi har snakket og snakketv siden de kom til verden.

Vi er så lei av å stå med hatten i hånda å trygle om at politikerne skal se oss, se dem vi elsker høyere enn våre liv.


Vår Lars

Vår Lars kom til verden 20/10 -81, den førstefødte. Den dagen da hjerter sang, den dagen Bente og John holdt sitt nyfødte barn i armene for første gang.

Lars, foreldrenes glede.Øynene som møtte deres, de vakre øynene, den myke huden.  Han hadde en hjerneskade Lars.

Gutten deres, fra en fødestue en gang, vokste opp med store fysiske og psykiske vansker. Storebror til to flotte jenter. Den ene kom allerede året etter ham. En blomstrende familie, familiegleder.




De satte sin lit til at han skulle få et trygt liv som voksen. Han fikk sin egen leilighet, jobb i vernet bedrift.  Besteforeldrene satte av litt penger til ham, så han skulle være sikret muligheter for ferier med familien, kunne betale for fornøyelser, kjenne gleden ved å invitere. Leve sitt liv som en gentlemann. Så kom gjengs leie. Husleia steg fra 5 000 kroner til 11 50 fra den ene måneden til den neste. Lars lever et sparsommelig liv. Han har ikke et høyt forbruk. Men når det skjer noe ekstra, da har han ikke penger til det. Da tærer han på formuen, den som skulle gå til hans trivsel, det utenom det vanlige.

Nye briller. Han tærer på formuen. Når noe går i stykker, slites, han tærer på formuen


Nye briller. Han tærer på formuen. Når noe går i stykker, slites, han tærer på formuen

Ferietur til Tenerife med familien. Det koster å dra på ferie med disse ungene. Det er hardt arbeid 24 timer i døgnet. Ingen godtgjørelse. Pengene må man ta av egen lomme.




Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er nevlars-2010804-6-1549960873787.jpg

Foreldrene blir engstelige for fremtida. Når formuen er brukt opp, er det de som må betale.

Penger som brukes til å skape samhold i familien, gleder.

Han har en liten nevø, Lars. To barnehjerter som snakker samme språk.

To mennesker som familien må skape møtepunkter for til glede for dem begge.

Vår Lars. Vegards Lars. Alles Lars. Vår Alles.


Vår Mia

Mia ble født  11/7 1984 i Oslo. Ei lita jente så dagens lys, åpnet øynene og et foreldrepar var fortapt for alltid, deres barn, deres lille jente, ei sol.



Hun var ikke som andre denne solstråla som kom til dem og ble lyset i deres tilværelse. Et Downs barn, startet livsferden gjennom vanlig skole og ut i arbeid som veverske på Balder  Tekstil fra 2006. Hun sliter med hjertefeil, har pacemaker og nedsatt hørsel med mange operasjoner, bruker briller og høreapparat. Ei munter og glad jente, foreldrenes stolthet, ei ivrig bruker av sosiale medier. Har kjæreste som bor i et annet bofellesskap.

Hun er eier lykka ei lykke hun sprer til alle hun møter. Så kom gjengs leie.

Husleia økte fra 8 225 til 13 000 fra en månde til den neste,

Foreldrene  betalte den i tre måneder. De kunne ikke fortsette med det.

Klarer det ikke.


De siste tre månedene har de betalt gammel leie. Nå frykter de at det samme skal skje med Mia som det Vår Vegard har opplevd.

Foreldrene hadde trodd at dette vakre barnet, så full av kjærlig varme, skulle være trygge i Kongeriket Norge. Vi hadde alle trodd det. Vår Mia. Vegards Mia, Lars sin Mia

Våre unger.

Det er ikke mulig å fatte at noe sånt som dette kan tildra seg i vår tid. 2019.




Vår Marianne

Født 30/12 1963, så dagens lys og kikket mot verden i sine foreldres armer. Det nydeligste lille sjarmtoll Bror Jarle.

Jeg har kjent henne siden hun var ei lita jente og gikk sammen med Vår Vegard på Ragna Ringdal og senere på  Radarveien daghjem og skole.

I 1979 var hun på karnevalsfest i vårt hjem, En liten alv. Sånn er det jeg husker henne. En vakker alv med en sterk vilje, tilstedeværende, nysgjerrig på livet, men også rastløs. urolig. Trenger mye hjelp og oppfølging.




Ei lita jente som vokste fra ei prinsesse til en bestemt ung dame. Hun fikk seg leilighet, arbeid. Familien tenkte at nå er det trygt. Hun har det godt, denne jenta vår.

Dette bildet mangler alt-tekst; dets filnavn er bloggmariannevoksen-2010804-6-1549978378156.jpg

Så kom gjengs leie. Det tæres på formuen hver måne penger som er satt av til at hun skal ha et godt liv, kunne reise, delta på fornøyelser.

Familien er ikke trygg. Til slutt går det tomt. Er det da broren som skal betale for henne?

Ei lita jente på ei fødestue en gang. Ei lita jente som foreldrene ville gi den best mulige fremtid.

Vår Marianne, Vegards Marianne. Lars sin Marianne,

Mias Marianne, Vår alles Marianne, Vår Alles.


Vår Linda



født 9/11 1988. Ei lita jente kom til verden, familiens glede, ei elskelig jente som sprer glede rundt seg som om det var solskinn, ivaretakende og snill.



Så kom gjengs leie. Jeg vet ikke hvordan det slår ut for Linda. Hun har offentlig oppnevnt verge.Vår Linda, Vegards Linda. Lars sin Linda, Mias Linda, Mariannes Linda, Vår alles Linda, Vår alles alle.


Vår Mirja

Født 22/5 1975. Duften av nyfødt barn. Ei endeløs lykke. Vesle Mirja har en genfeil,

som gjør at hun fungerer svakt psykisk. I tillegg har hun store fysiske vansker. Hun er avhengig av masse hjelp. Hun hadde en husleie på 8 500 kroner. Fra juli til august økte den til 13 000. Mirja har ingen midler, en fortvilet situasjon.

 

Vår Mirja, Vegards Mirja, Lars sin Mirja, Mias Mirja, Lindas Mirja, Vår alles Mirja.

Et barn ble født. Vi nådde ikke dit de andre når, de vanlige barna, men ungene våre er fantastiske.

Min manns øyne gløder av en sjelden ild når han kommer fra omsorgsboligen. Vår Vegard liker ikke å bli forstyrret i utide. Gå, sier han og peker mot utgangen. Hele han er et veldig nei.

Så strømmer de til, alle de andre, vil ha klemmer, sier godord, smiler fra øre til øre. Han oppdager det, Vår Vegard. Så smiler han også og tar med seg storebroren sin hjem.

De har noe som ingen andre har,sier mannen min, noe som alle andre burde lære, den sosiale gleden og evnen til å vise den. Trygghet.  





Created with GIMP




Nå er de igjen truet. Deres blomstrende fellesskap er truet. Våre familier er truet. Vi kan ikke betale. Derfor er vi alle truet, alle vi som har unger som er psykisk hemmede.

Ikke bare fikk vi et annerledes barn. Vi kan få hele økonomien vår truet av politiske beslutninger som rammer de svakeste blant de svake. 

 

La oss slå armene om dem, ungene våre, disse fantastiske menneskene som kom til oss fra annerledeslandet og tok med seg gull og diamanter inn i våre liv.

Ungene som aldri blir voksne som deg og meg, men som forstår gleden og sorgen kjærligheten og smerten bedre enn noen andre.



Følelsenes barn.

La oss gi hverandre hendene, stå rundt dem til vi har laget en diger sirkel av hender, bli med alle sammen, hver eneste hand i Norge. Hjelp oss så vi får sagt at vi ikke vil være med på dette. Rop med oss at politikerne må ta ansvar.

Redd ungene våre. Ikke ta fra dem lykka. De kan ikke si i fra selv. Hjelp oss å rope på deres vegne, del deres skjebner så alle kan se, så alle kan strekke ut handa og bli med i sirkelen rundt disse fantastiske menneskene. 


La dem få beholde gleden og latteren. Vi vil så gjerne le med dem.





 











4 kommentarer på “Et blomstrende fellesskap står under trussel om ødeleggelse.

  1. Kjære Randi
    Sitter her med tårer i øynene–
    Så fantasisk skrevet–
    Dette må vel vekke noen–

    1. Det håper jeg og Bente. Veldig hyggelig at du sier det. Er ikke så lett å skrive om andre, men jeg håper at jeg fikk det til.

  2. Hjerterått. Regeringen som styrer nå må skiftes ut😡

    1. Ingebjørg Nilssen: Ja, det er helt ille hvordan de kan behandle et barn i en voksen kropp. Vi er i sjokk. Takk for at du bryr deg. Det betyr mye for oss,

Legg inn en kommentar